Reisetips: Cinque Terre

Cinque Terre består av fem småbyer på Italias vestkyst – Monterosso, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore. En kommer seg dit enklest med tog, selv kom jeg fra Milano. Sjekk togtider på trenitalia.com.

Vi bodde i Monterosso, i en hytte oppi skrenten, med god utsikt over byen og de nærliggende vingårdene. Det er vanligvis her man begynner gåturen mellom byene. Første etappe, fra Monterosso til Vernazza er den mest populære. På begynnelsen av stien må du stoppe ved en bod og betale 7,5 euro. Det gjelder så å traske avgårde, men vær klar over at det er mye folk! Vær tålmodig, du vil møte både gamle folk med staver og turister i pensko underveis. For å slippe unna dette er det en idé å begynne i 8-9-tiden, eventuelt 17-18. Dette kommer selvfølgelig an på sesongen.

Jeg anbefaler lett turtøy, joggesko, evt fjellstøvler om du har dårlige ankler. Øyvind gikk i olabukse og det unner han ingen andre å oppleve. Det går mye opp og ned, så du kan bli god og svett!

Første etappen brukte vi vel 1,5 time på, med et par drikkepauser underveis. Fremme i Vernazza ble vi ærlig talt overvelda av folkemengden. Tjåka fullt! Vi kjøpte mat, og kom oss fort ut av byen.

Over her er neste by, Corniglia. SÅ mye hyggeligere! Turen dit tok oss 1 time og 15 minutt – men det var i ganske friskt tempo, og mye færre folk på stien. Vel fremme drakk vi øl i sola.

Turen til Manarola tok vi med tog. De to siste etappene er stengt pga ras flere år tilbake. Toget går ofte, er billig, men blir fullt. Beregn tid til å stå i billettkø. Selve togturen tar bare noen få minutt mellom hver by.

Siste by, Riomaggiore, dro vi ikke til, da vi var godt fornøyd med dagen som den var. Slitne tok vi toget helt tilbake til Monterosso, der hytta vår (uten varmtvann…) ventet.

Reklamer

Farewell, Starlite!

Hei i tirsdagen! Her kommer et nytt albumtips: Farewell, Starlite! av Francis and the Lights. Bandet ga i juli ut singelen Friends, der både Bon Iver og Kanye West var med i produksjonen. Sjekk musikkvideoen her, den er rar og dansete og jeg likte den ihvertfall med en gang.

Albumet har fått litt blanda mottagelser, men gikk rett hjem hos meg. Amerikanske Francis Starlite høres litt ut som Phil Collins, om han hadde begitt seg ut på mer moderne pop. Hele albumet er veldig behagelig å høre på, men mine favoritter må bli singelen Friends og Comeback. Gi det en lytt, a!

Nå om da’n

Tusler til skolen i ni-tiden.

img_1037

Får dette strenge blikket om at jeg må komme i gang med eksamenslesinga:

img_1031

(drikker mange kopper kaffe)

Når vi blir leie gjør vi yoga på gulvet på grupperommet. Her om dagen møtte jeg blikket til en gutt som satt på grupperommet over gangen. Relativt flaut øyeblikk.

img_1032

Så tusler jeg hjem igjen i seks-sju-tida, halvdød av sult og mørk til sinns. Det er i sånne tider man angrer på hele studiegreiene. Heldigvis er det snart over, og jeg kan dra hjem til JUL!

Glåmos

Man kan vel kalle det en brå overgang, å dra fra et høstfarget København rett på hyttetur i Røros-området. Jeg ble helt overlykkelig av å se flere titalls centimeter med deilig luftig snø. Dessverre hadde vi ikke med oss ski, men en lang tur på beina (i løssnøen) ble det uansett. Ellers ble det musikkquiz, mye god mat, deling av en kasse øl og mye brettspill. Akkurat en sånn helg jeg trengte før eksamenskjøret startet for fullt!

img_0991img_0987

img_0989
Sjokoladepause på ei seter.

img_0990

Blonde

Nå som året begynner å gå mot slutten har jeg prøvd å oppsummere musikkåret 2016 litt for meg selv. Så hvorfor ikke skrible litt om det og? Her kommer første album som har preget dette året for min del, nemlig Frank Oceans «Blonde». Om du vil se alt jeg har hørt meg gjennom i år, sjekk denne lista!

Blonde er årets album i mine øyne (eller ører, da). Det er noe særere og mer eksperimentelt enn channel ORANGE som kom i 2013, men du kjenner fortsatt igjen Franks deilige r’n’b-sound. Tekstene er rå og følsomme, og forteller hver sin historie. Noen av melodiene er relativt enkle og tar ikke for mye plass, noe som passer godt til Franks stemme. Jeg har hørt meg gjennom albumet mange ganger, men er fortsatt ikke blitt lei noen av låtene. Et helt nydelig album, med gjesteopptredener fra blant annet Bon Iver, James Blake, Kendrick Lamar og sjølveste Beyoncé. Favorittene mine tror jeg må være Pink + White, Self Control og Ivy. Sjekk også det «visuelle albumet» Endless, som han ga ut i august. Det må sies å være en tålmodighetsprøve, men om du er ekstra interessert er det kult å ha sett.

Louisiana

Nå har jeg kommet meg hjem til Norge igjen, men jeg har fortsatt en del bilder igjen fra utveksling! Her er noen fra turen til Louisiana Museum Of Modern Arts. Det ligger en liten togtur nord for København, nærmere bestemt Humlebæk. Museet var svært, hadde stilig arkitektur, og vi så mange interessante utstillinger. Vi brukte vel hele dagen der før vi var så sulte at vi måtte dra hjem igjen (Erasmus-studenter på stramt budsjett…).

img_0903img_0902img_1046

img_0905

img_0943
Fine folk!!

img_0945

Nederst her sitter jeg og Pablo og ser på en naken mann som danser rundt i stua si. Klippet varte i 20 minutter. Kunst? Tja. Morsomt var det hvert fall.